Utvidet lavvotur til Vesterøy

Den tradisjonelle fedre-og-døtre lavvoturen tok i år en ny vending. Ferskvann (Nøklevann) ble byttet ut med salt ditto. Flagrende teltduk i Kuvauven ble etterhvert også byttet ut med den lune tre-lavvoen til sakføreren. Tilbringerseilasen gikk til Horten fredag kveld. Vi fikk testet spinnakeren en times tid sør for Filtvet og gjorde hyggelige 4 knop i den lette vinden - noe nytte skal man ha av et 75 kvm seil.

Kortspill og smokkegodteri på vei mot Filtvet.
Spinnakeren er klar til å heises opp av forluken.

I Horten bommet vi på gjestehavnen (mulig at Havneguiden er litt uklar), men båtforeningens havn litt lengre nord er vel så grei og billigere. Det ble servert pizza hos Peppes, med påfølgende kortspill og kakao i salongen.

Lørdag morgen, ingen vind og flatt vann, gikk for motor til sørenden av Rauer hvor det etterhvert begynte å blåse en frisk bris fra sørvest med tlhørende bølger - ikke veldig høye, men nok til at Emma etterhvert måtte mate krabbene. Et slag ut i fjorden for å misse Misingene - og vi gjorde 6 knop i retning Papper. Med utsikt til kuling og regn, valgte vi å legge Onkel Blå til kai i Papperhavn framfor å ligge på svai i Kuvauven der lavvoen sto.

Smul sjø i le av Nordre Søster.
Emma har matet krabbene, Maria er nettopp blitt lokket ut i friskluft,
Ståle har full kontroll og Kjapp henger bak og stjeler minst en knop.

Lavvoen i Kuvauven ble forlatt til fordel for lunere husvære ved Vauverkilen. Det ble godteparty til kl 4 på jentene. Hyggelig selskap til tross, det er vanskelig å slå seg til ro på land når vindkastene tar godt tak. Jeg dro tidlig tilbake til Onkel Blå og Ståle fulgte lojalt etter. Utover natten økte vinden til stiv SV kuling. Jeg la inn strekkavlastere på de mest utsatte fortøyningene og en ekstra lang akterspring som tok opp mesteparten av kreftene. Det ble allikevel urolig søvn på oss i båten. Utrolig mye lyder av bølger, fendergnikk, uling i riggen, fortøyningstau som strammes. Det blir nok en vanesak...

Til kai i Papperhavn 2. september.

Seilasen tilbake til Storsand skulle skje i et strekk. Det er jo grei skuring med en vestlig kuling til hjelp. Stiv kuling og tre meter bølger var meldingen fra Strømtangen. Jentene ble sendt hjem med bil, mens fedrene ga seg bølgene i vold. Vi gikk først rett vest for motor og revet storseil og falt etterhvert av mot Gullholmen. Med vinden inn fra tvers og store bølger ble det rock&roll over Lera. Vi logget en toppfart på 11 knop, men lå vel jevnt på 7 -8 en stund.

Disse var med: Emma, Maria, Ståle og Harald
Seilt distanse: ca 70 nm