Velkommen

Velkommen til Prosjekt gammel havseiler. En weblogg om havseileren Onkel Blå (tidligere Blues)- en IW 31 fra 1971. Bloggen er i første rekke for egen dokumentasjon, men hvis andre har nytte og glede av innholdet er det hyggelig. Legg gjerne igjen en hilsen i gjesteboken eller legg igjen kommentarer under innleggene.

Mottoet for Prosjekt gammel havseiler er todelt: Langsomt, men godt. Mottoet er dekkende for hvordan båtlivet skal utfolde seg. Nøkkelord her er sakte tid og naturopplevelser. For seilingens del ligger det dog et ønske om å gjøre skam på første del gjennom å leve opp til andre del.

For den som ønsker å vite mer om IW 31 finnes det en samling linker i høyre marg. Still gjerne spørsmål i det nye IW 31 Forum.

torsdag 7. desember 2006

Gjestebok

Eventuelle lesere oppfordres til å legge igjen en hilsen her ved å klikke på 'Legg inn en kommentar' etter nyeste innlegg.

Nytt seil

IW 31 Adventure med genua III

Her om dagen dumpet det inn en stor pakke fra Tyskland. En pent brukt høyt skåret (110% ca 20 kvm) genua III i 320 g/kvm (kraftig!) dacron. Jeg fikk kjøpt det for en rimelig penge av Jens i Adventure som heller ville ha et større seil til Østersjøens lette vinder. Jeg tror det er et seil som egner seg godt til den vanlige norske solgangsbrisen.

onsdag 6. desember 2006

Gamle ventiler og nye materialer

Jeg har nå fått banket løs ventilene fra skroggjennomføringene til cockpitdreneringen. Disse er sannsynligvis originale, dvs. 35 år gamle og er plassert under vannlinjen. De deformerte kranene skyldes banking med hammeren.
Kort fortalt fant jeg at materialet i selve ventilen og gjennomføringen var i god stand. Slangestussen var derimot blitt tæret av tidens tann (og saltvann) - et slag med hammeren gav sprøbrudd. Som man kan se av bildet under, var bruddflatene matte og røde - visstnok typisk for messinglegeringer som er blitt frigjort for sink. Tilbake sitter da et sprøtt materiale bestående hovedsakelig av (oksydert)kobber. Til sammenligning er WC-utløpet (bilde nr tre) blankt og fint i kuttflaten og langt fra sprøtt. Jeg vet ikke med sikkerehet at den sprø slangestussen var i messing. Det er mulig at bronselegeringer også vil vise en tilsvarende oppførsel etter 30+ år i sjøen. Selv om materialet nok kunne holdt i noen år til, var det riktig å bytte nå.


Når det gjelder valg av materiale for nye gjennomføringer er det i hovedsak kun to som er mer enn marginalt sjøvannsbestandige: Marint bronse og Marelon - et glassfiberforsterket nylonmateriale (www.forespar.com). Se også dette dokumentet for en nyttig diskusjon. Dette er de eneste materialene i allminnelig bruk til skroggjennomføringer i fritidsbåter i USA. Verken bronse eller Marelon er å få kjøpt hos de store norske utstyrsleverandørene. Undres hvorfor? Kan det ha med en sterk amerikansk erstatningslovgivning som gjør at ingen tør å bruke sekunda vare i så kritiske komponenter? Er folk her i landet fornøyde med å bytte sine messinggjennomføringer hvert 5 - 10 år? Det er riktignok en liten prisforskjell. I vår båt trenger vi i alt fem gjennomføringer+ventil+stuss (3 stk 1 1/2" og 2 stk 3/4"). I Marelon eller bronse vil dette komme på rundt 3000 - 5000,- mot i underkant av 2000,- for messing. Det er ikke her jeg vil spare penger.

søndag 3. desember 2006

Årets første og siste tur

Tjøme - Son- Storsand i midten av september. Seilegenskapene er vanskelig å kommentere utfyllende, siden vi seilte båten rett til vinteropplag etter overtakelse. Litt dårlig høyde på kryssen da jeg ikke fikk strammet for-/akterstaget nok. Men fin fart (5-6 knop i laber til frisk bris), ruglete undervannsskrog og fast propell tatt i betraktning. Den gikk veldig fint gjennom sjøen i ytre Oslofjord (1-1.5 m bølger) - ingen banking.
Jeløya forut (nå også vannrett)


Bastø er lagt bak oss. Rormann Audun undres hvor nær lasteskipet (skjult bak genuaen) vil komme.