Velkommen

Velkommen til Prosjekt gammel havseiler. En weblogg om havseileren Onkel Blå (tidligere Blues)- en IW 31 fra 1971. Bloggen er i første rekke for egen dokumentasjon, men hvis andre har nytte og glede av innholdet er det hyggelig. Legg gjerne igjen en hilsen i gjesteboken eller legg igjen kommentarer under innleggene.

Mottoet for Prosjekt gammel havseiler er todelt: Langsomt, men godt. Mottoet er dekkende for hvordan båtlivet skal utfolde seg. Nøkkelord her er sakte tid og naturopplevelser. For seilingens del ligger det dog et ønske om å gjøre skam på første del gjennom å leve opp til andre del.

For den som ønsker å vite mer om IW 31 finnes det en samling linker i høyre marg. Still gjerne spørsmål i det nye IW 31 Forum.

mandag 1. desember 2008

Prosjekt ny mastefot

Jeg er i ferd med å lage ny mastefot. I følge dokumenter som fulgte med båten ble mastefoten byttet for rundt fem år siden. Materialvalget har åpenbart vært mindre heldig, for slik ser mastefoten ut etter et regnvær/sjøsprøyt på dekk: Det blir vått og stålet (eller hva det nå er) ruster.

Den nåværende (rustne) mastefoten har vært skrudd fast i en fastlimt/-plastet teakkloss som hviler på kjølen (se over). Klossen i seg selv virker solid nok til å ta opp kompresjonskreftene fra masten, men jeg er litt usikker på om den er solid nok festet for å ta opp sideveiskreftene ved sterk krengning.


Jeg ser for meg to muligheter:

1. Den enkleste varianten er å erstatte stålfoten med en i aluminium som festes til den eksisterende teak-klossen. Aluminiumsfoten kan lages med enkle håndverktøy og en drillpress og baseres på alu vinkler og en flat plate som skrus sammen.

2. Mer omfattende vil være å fjerne teak-klossen og erstatte denne med en eller annen konstruksjon i aluminium som festes med glassfiber og epoksy til kjølen.

Jeg er for tiden i tenkeboksen. Blant annet må jeg beregne hvilke kompresjons- og sideveis krefter mastefoten skal tåle. Jeg oppdaterer bloggen senere med resultatene av den analysen.

Mastefoten er løsnet. Det var mye løs rust. Enkelte steder var gjenværende tykkelsen av stålprofilen 2 - 3 mm, mot originalt 5 mm. Øverst og nederst i bildet sees de innplastede 'skvalpeskottene' av finer. Disse skal fjernes som en del av vinterens sanering.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hallo. Den der ser ut som den er klar for uskiftning ja... På min IW så har jeg samme mastefot som du kan se på bildene til Stormy. Det er en løsning som burde la seg frese ut i alu på en grei måte og støpes / skrus fast i teak klossen du beskriver. Begynner å bli en stund siden jeg bladde i fysikk bøkene mine, men horisontal kreftene i mastefoten tror jeg ikke du skal bekymre deg mye for da det er gjennom gående mast. Masten blir jo helt tait i dekksgjennomføringen med hjelp av kiler og dette er jo også omtrent i samme høyde som røstjernene. Da vil jeg tro det meste av kreftene blir tatt opp der...

Mvh

Iwrig

Harald H sa...

Hei Iwrig
Jeg skulle gjerne tatt en titt på en original mastefot. Du har vel ikke mulighet å ta et bilde og sende meg?
(h a r a l d . h a u g l i n -at- g m a i l. c o m)
Det blir også horisontalkrefter på mastefoten. Dette fordi masten også holdes fast (men ikke helt) i dekkshøyde. Ved sideveis belastning f.eks. på hard kryss tas kreftene opp både av lo vant (som resulterer i at de strekker seg litt) og av stivheten i selve masterøret (som bøyer seg). Denne bøyningen av masterøret gir motsatt rettede horisontalkrefter ved henholdsvis dekksgjennomføringen og mastefoten.

Ha en god jul, forresten!
- Harald