Prosjekt ny mastefot : Krefter

En ny mastefot må være dimensjonert for å kunne tåle belastningen fra riggen i form av kompresjon (nedoverrettet kraft fra masten) og en sideveis kraft p.g.a. krengning. Det gjelder å overdimensjonere. Grunnen til dette er at ved en for stor belastning på riggen, f.eks. hvis båten blir slått ned og rundt av en brytende bølge, så bør masten brekke over dekk istedenfor at mastefoten gir seg først og masten ødelegger dekket ved dekksgjennomføringen.

Første estimat: Ustaget mast
Et første estimat kan man gjøre ved å dimensjonere mastefoten til en ustaget mast ved maks rettende moment. Maks rettende moment finner man i 'Stability data' delen av IMS-målebrevet. Enheten er i kg m delt på krengningsvinkel i grader. Maks rettende moment er ved 60 graders krengning er altså RM60 = 29.7 kg m/grad, noe som tilsvarer et rettende moment på 18 kN m. Ved statisk likevekt - for en ustaget mast - motvirker mastefoten dette krengende kraftmomentet med et motsatt rettet kraftmoment som virker med en arm på ca 1.7 m under dekk. Den tverrgående kraften på mastefoten blir dermed 18 kNm / 1.7 m = 10 kN eller rundt 1 tonn om man vil.

Andre estimat: Kompresjon fra vant og stag
Siden masten er støttet opp sideveis av over- og undervant vil belastningen på mastefoten bli annerledes enn estimatet over: Tverrgående krefter blir mindre, mens kompresjonen av mastefoten øker, siden stag og vant i hovedsak trekker masten nedover.

Prosjekt ny mastefot

Jeg er i ferd med å lage ny mastefot. I følge dokumenter som fulgte med båten ble mastefoten byttet for rundt fem år siden. Materialvalget har åpenbart vært mindre heldig, for slik ser mastefoten ut etter et regnvær/sjøsprøyt på dekk: Det blir vått og stålet (eller hva det nå er) ruster.

Den nåværende (rustne) mastefoten har vært skrudd fast i en fastlimt/-plastet teakkloss som hviler på kjølen (se over). Klossen i seg selv virker solid nok til å ta opp kompresjonskreftene fra masten, men jeg er litt usikker på om den er solid nok festet for å ta opp sideveiskreftene ved sterk krengning.


Jeg ser for meg to muligheter:

1. Den enkleste varianten er å erstatte stålfoten med en i aluminium som festes til den eksisterende teak-klossen. Aluminiumsfoten kan lages med enkle håndverktøy og en drillpress og baseres på alu vinkler og en flat plate som skrus sammen.

2. Mer omfattende vil være å fjerne teak-klossen og erstatte denne med en eller annen konstruksjon i aluminium som festes med glassfiber og epoksy til kjølen.

Jeg er for tiden i tenkeboksen. Blant annet må jeg beregne hvilke kompresjons- og sideveis krefter mastefoten skal tåle. Jeg oppdaterer bloggen senere med resultatene av den analysen.

Mastefoten er løsnet. Det var mye løs rust. Enkelte steder var gjenværende tykkelsen av stålprofilen 2 - 3 mm, mot originalt 5 mm. Øverst og nederst i bildet sees de innplastede 'skvalpeskottene' av finer. Disse skal fjernes som en del av vinterens sanering.

Prima matjord - eller - 35 år med smuss

Jeg har startet på prosjekt 'Renere båt'. I den anledning har jeg for første gang på 35 år skrudd løs alle dørkplatene. Her kunne det jo vært dyrket sjampinjonger!



Et søk i dokumentarkivet som fulgte med båten avslører at innredningen ble bygget om på midten av 70-tallet, bl.a. ble dørken hevet. Dette sannsynligvis for å få plass til innplastede finerplater som fungerer som en slags skvalpeskott for å hindre at vann fra bunnen av båten finner veien opp under salongbenkene. Tanken er vel og bra, men de danner samtidig en liten 'oppsamlingskulp' for vann, smuler etc som måtte finne veien ned under salongbenkene. Det på et sted hvor det er nærmest umulig å komme til for rengjøring. Etter 35 år er det tilsammen blitt flere desiliter med prima matjord.

Nå skal imidlertid skvalpeplatene fjernes . Den frodige biotopen går dermed en usikker fremtid i møte. Nei til biologisk mangfold!

Landfast for vinteren

Motorvarmingstur til jeteen. Et par fiskere ute i tåka.

Solen brøt av og til gjennom

På fast grunn for vinteren

Mest rust nær anoden - Trenger man sinkanode på en jernkjøl?

Høsttur 18.-19. oktober

Det ble en kort høsttur før sesongslutt. Strøm, motvind og sen start gjorde at Horten ble målet. Laber til frisk bris fra S på lørdag. Jeg startet med full genua 1 og et rev i storseilet - det ville nok vært mer effektit med fullt storseil og genua 3. Men jeg hadde ikke lyst til å skifte forseil underveis. Jeg 'lånte' en plass ved siden av en artsfrende i Horten båtforenings havn. En langturutrustet IW 31 med redningsflåte, stigtrinn i masten og skikkelig radarreflektor.
Returen på søndag foregikk i rolige former, først for motor, deretter med storseil og spinnaker fra Filtvet og inn.

Perspektivet overdriver forskjellen litt. Onkel Blås mast er ca. en meter høyere.

Artsfrende i Horten

Båtfiks

Fiksing og forbedringer hittil i år:

• montert rorkultforlenger
• installert ekkolodd (Humminbird 215 med innvendig svinger til 800,- komplett)
  
• ny motorromsisolasjon (innvendige skott mot køye og stuerom gjenstår)
  
• reparert vanntank
• nye lukelåser på akterbenken
• tettet røstjernsgjennomføringer
• fikset defekt brenner på primusen (se tråd i Classic Camp Stoves forum)
  
• reparert trommel til rulleforstag (nedre flens var falt av - undres hvordan?)
• installert mater til forseilet

I kjømda:

• instrumentkonsoll over lukegarasjen
• flytte GPS-navigatoren fra kartbordet til ny konsoll
• nye vannslanger fra tank til vask i bysse og toalett
  

Rod Stephens og S&S

Sparkman & Stephens har lagt ut en uredigert og uferdig utgave av Rod Stephens bok 'Rod on Sailing, Lessons from the Sea' , hvor han deler sine erfaringer fra et langt liv som S&S 'practical man', den som sørget for at S&S-båter ble skikkelig bygget, rigget, utstyrt og seilt. Boken er desverre uten illustrasjoner, men mye kan finnes igjen i Sparkman&Stephens type plans. En klassiker fra Rod Stephens hånd er f.eks. Dorade-ventilen som ble designet til båten med samme navn. Les mer om Dorade.

Sakset fra boken:
"I heard a nice story a while ago and it might even be true. Two young fellows were walking
down a marina dock in Seattle and they saw our former old Dorade tied up there. One of the
men said to the other, “Why do you suppose anyone would name his boat after a ventilator”?
Well, that made me laugh, but it also made me feel good, because ventilation issomething that
Olin and I have always felt very strongly about in our designs. And if the Dorade ventilator
has become a basic part of sailors’ language today, then that’s fine."


"Way back in the early 30s, when Dorade was launched, we first tackled the
problem by making up four special ventilators with four-inch diameter necks and eightinch
cowls, about three, which were two and a half feet high, that screwed directly into
the deck in a waterproof deck plate. The cowls were on joints so they could be turned
away from the wind when the spray was flying. You couldn’t buy them that way, so we
had them manufactured."

"The trouble is that all these elements of the ventilator have to be designed
correctly for the idea to work right. The cowl area has to be four times that of the
standpipe - that is, twice the diameter - or else it won’t collect enough air. The box has to
be at least six inches tall or the downtake pipe can’t stick up far enough above the deck to
prevent water sloshing down it into the cabin; and the box has to be big enough so that
there is enough volume for the air and water to get separated inside it. There has to be
one good-sized scupper - at least one inch square - on each side of the after face of the
box, so the water can get out whichever way the boat is heeling, but so that a minimum
amount will get in when a sea comes aboard.

So these are the basics for good ventilation: boxes that are big enough and high
enough; vents that are tall enough and cowls that are big enough; scuppers on the after
side of the boxes."

Sommerbilder

Trening/båtmekk 03.06.2008

Flau vind i Drøbaksundet - det ble mest en øvelse i å jakte på vindfelt. Spinnaker opp/ned og jibbing er ingen sak når det nesten ikke er vind. Eksersisen skle etterhvert over i kaffe, fisking og bading.

Båtmekk: Poppet på falløyer for spinnakerfallet og -bomopphalet. Skipperen ble heist opp i toppen av masten for bytte av Windex og generell inspeksjon og taping av utsatte riggbolter og splittpinner.

Disse var med: Ståle, Audun, Jan Erlend og Harald

Treningstur 19.05.08

Fin dag på fjorden 5-6 m/s fra S. Vi trente grunnleggende ferdigheter som kryssing, spinnakerheising, -jibbing og og -nedtak. Vi vinner neppe noen slagdueller under Færdern...

Lærdommer:

• Legg genuaskjøtet kun en gang rundt vinsjen mens slakken tas inn. Flere vindinger og slakt tau gir krøll. Når det blir strekk i skjøtet bør man bruke minst tre vindinger.
  
• Spinnakersetting fra forluken gikk dårlig når genuaen er satt. Med to eller flere på dekk kan man heise spinnakeren fra cockpit/luka med nedtak samme vei.
  
• Det er tungt å rulle inn genuaen med maks strammet fall.
• Ekstra kjøtt på ripa gir fart!
• Når ekkoloddet viser 1.8 m har kjølen kontakt med moder jord, dvs med sndbunnen ved bryggen sør for DSSFs brygger. Greit det ikke var bølger...

Disse var med: Ståle, Jan Erlend og Harald

Olin Stephens 100 år

Jeg burde tatt meg tid til å skrubbe dekket og polere messingen før jeg flyttet Onkel Blå til Storsand, for i dag fyller Olin Stephens 100 år. Gratulerer!

ISAF Hall of Fame
Olin Stephens (dolphin24.org)
Olin Stephens 100 years old - a few designs (Sail World)
NYYC Profile of Olin Stephens

Halvtonnere i Færderseilasen 2008

På tide å komme ut av vinterdvalen....

Onkel Blå er nå meldt på Færderseilasen 2008 - i klasse 'Halvtonn'.